is.
İniş.
1. İnmek işi veya biçimi.
2. Yukarıdan aşağıya alçalan yer veya yol.
“Bayırdan endĭm enĭş. / Mendĭlĭm tolı cemĭş. / Yareme de cĭberdĭm, / O da üyde yok emĭş.” – (Boztorgay).
3. mec. Gerileyiş, alçalış.
Rom: s. 1. Acţiunea de a coborî; coborâre. 2. Pantă, povârniş. 3. fig. Descreştere; regres.